Hjelp - Strasbourg

Dommen berører ytringsfrihet, presse, media, myndighetskritikk, opinionsdanning, muligheten til å informere om overgrep, etc etc. Det er vanskelig å gjøre nøyaktige konklusjoner med hensyn til samfunnsmessige konsekvenser. Omtrent enhver bruk av dommen vil være misbruk for å hindre ytringsfriheten.

Dommen angriper muligheten for å bruke bilde og navn på offentlige personer som kritiseres.

Media og lokaldemokratiet

Pressen kritiserer hele tiden offentlige personer som blir avbildet og navngitt. I følge dommen kan det virke som om hvis dette blir personlig (privat) slitsomt, så er det et angrep på privatlivet.

Jeg tror media vil ignorere hele dommen.

Myndighetene vil trolig kun hente frem dommen når det er enkeltpersoner eller forhatte grupper de vil kneble.

Konsekvensene er imidlertid helt umulig å forutse. Hvordan skal man f.eks stille seg til (sit. fra dommen s. 9):

Det offentliggjøres ingen personlige opplysninger av privat karakter på plakatene, ut over navnene under bildene. Etter rettens oppfatning får dette ikke avgjørende betydning for hvordan plakatene vurderes. Kritikken som formidles gjennom plakatene kommer som følge av arbeidet i barnevernet, men plakatene er gitt en form som gjør at Abel og Bangsund etter rettens oppfatning rammes personlig og som privatpersoner.

Problemet med dommerens argumentasjon, er at offentlige personer skal tåle offentlig kritikk. Media er stadig i slike situasjoner hvor de kritiserer offentlige personer med navn og bilde. Dette kan man altså angripe ved hjelp av dommerens uttalelser om hvor grensene skal gå.

Jeg vil tro at VG og Dagbladet ignorerer dommen. Men kan en enkel liten landsens avis kritisere barnefjernere eller f.eks en etterforskningsleder i politiet, etter denne dommen? Hvilken betydning kan det ha for lokaldemokrati om den lokale makten gjør et stort nummer av dommen?

Myndighetskritikk

Myndighetskritikk er helt nødvendig for friheten. Derfor er det en selvfølge i såkalte frie land, de mest demokratiske landene, at man kan kritisere utøvere av makt på alle nivå.

I kritisere makten har i hele den demokratiske periode vert å kritisere mennesker
som utøver makt og press på individ og familier.

Sitat fra dommen s. 9:

“Slik retten ser det er det en direkte kobling mellom tekst og bilde, ved at teksten knyttes opp mot den personen man ser på bildet. Dette innebærer at kritikken og ordlyden på plakatene knyttes direkte til personene på bildet, henholdsvis Abel og Bangsund. Retten kan ikke oppfatte plakatene som en generell kritikk av barnevernet.”

Kort sagt: Det er ikke lengre tillatt å kritisere personene, kun institusjonene. Dommen er selvsagt lovstridig. Likevel: Dette er statens forsøk på å hindre barnevernsofrene ytringsfrihet. Det er også tanker i tiden at ansvaret hos individene skal pulveriseres, og alle mulige institusjoner skal heller kritiseres.

Man burde se dette i en historisk kontekst. I rettsoppgjørene mot nazistene var ansvarspulveriseringen et problem. Når ikke individer står ansvarlig, så er det i praksis ingen ansvarlige. Et slikt samfunn vil vi ikke ha igjen.

Det er også typisk for kommunistiske land at myndighetskritikken stoppes. Merklig nok har vi ikke lært verken av samtiden eller den nærmeste historie - foreldregenerasjonen. Dette kan vi laste media og lærere for.

Sist endret : June 13th, 2008
Lagret i : Ikke kategorisert
Naviger : Forrige post / Neste post